Tiril`s verden
Veien blir til mens du lever...

Tiril`s verden
Tiril
Prinser og prinsesser
Kjærlighet
Kjærlighets installering
Alver
Engler
Lysopplevelser
Hekser
sannheter
Frihet
Livets skole
Steiner i grunnmuren vår
De nære ting
Verdier
Astrologi
Dagens horoskop
Poesien`s verden
Fremmede fugler
Gjøkungen,Spurven, Papegøyen
I am only me
Poetiske ord fra dere
Kloke ord
Drømmen om å reise
My Blog
Gjestebok
Gaver
Web-ringer
Bannere og linker
WebsAlbum














Musikk: "Mun Da Han Lean Oaivàmus"-Mari Boine







Det finnes alltid flere sannheter

Alder og år

Tid







Det er like mange sannheter som det er mennesker...


Noen tror at det de sier og mener,

er den eneste sannhet.

Når du tror det,

slutter du å utvikle deg.

Hvis alle hadde tenkt slik,

hadde verden stått stille.

Nesten ingenting bare er...

Det finnes sannheter

som at jorda er rund,

som er endelige.

Det at grønn er grønn

er også en sannhet,

men hvordan hver enkelt menneske ser grønn.

Det vet vi ikke.

Vi har lært hvordan grønn ser ut.

Noen liker grønn,

andre ikke.

Kanskje fordi vi ser den forskjellig.

 

Det magiske ordet er hvorfor.

Hvis du spør deg selv hvorfor,

finner du alltid nye svar.

Har du funnet et svar,

har du også funnet en ny sannhet,

men denne sannheten

er ikke lik noen andres sannheter,

for alle har vi vår egen historie

med erfaringer og opplevelser

som bare er våres.

Hvordan kan da svarene bli de samme?

 

Derfor tror jeg det er viktig å prøve og forstå

at selv om andre mener noe annet

enn deg selv,

så har de sine grunner for å gjøre det.

Det har noe med respekt for

hverandres forskjeller å gjøre.

Det er tross alt hverandres forskjeller

som gjør at vi utvikler oss.

Selvsagt kan ingen være enig med alle,

men du trenger ikke å se ned på noen for det...

bare fordi de har andre sannheter

og verdier enn deg selv. 

 

Jeg mener det er viktig

å være trofast mot seg selv

og det man tror på,

men allikevel ha forståelse for andre.





Det finnes alltid flere sannheter






Alder og år



Alder er merkelig.

Når vi er ungdommer, vil vi ofte se eldre ut.

Vi vil se voksne ut.

Hvorfor?

Det voksne livet kommer da tidsnok.

Jeg har aldri hatt lyst til å bli voksen.

Alt jeg forbinder med å være voksen,

er alvor og forpliktelser.

Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen,

og de andre himlet med øynene

da de så meg kom inn etter friminuttet,

helt full av snø.

"Så barnslig!"

Vel, så var jeg barnslig da,

men jeg ville ikke være noe annet.

Hvorfor skulle jeg slutte å ha det moro,

fordi jeg hadde fått en viss alder.

Hvorfor skulle jeg miste det opprinnelige ...

det som er den dype kjernen i meg...

gleden, naiviteten og barnligheten min helt frivillig?

Jeg syntes synd på dem som ikke torde annet...

enn å bli voksne.

 

Så blir vi voksne da,

og vil helst se yngre ut,

men vi må for all del oppføre oss voksent.

Ikke kan vi det,

og ikke kan vi det,

for det er vi for gamle til.

Hvem sier det?

Oss selv?

Andre?

Min sannhet er 

at dette er hindringer vi selv velger.

Alle kan gjøre det vi vil,

ha de drømmene vi vil,

tro på det vi vil...

helt uavhengig av alder.

Skallet vårt eldres,

mens sinnet bare modnes,

og hele tiden får ny lærdom.

Men i bunnen av oss selv,

er vi den samme.

Derfor er det så viktig

at vi bevare vårt innerste....

barnet, gleden, troen og naiviteten i oss.

Vi trenger ikke å miste oss selv,

fordi vi har fått flere år.

Årene kan gi oss sår på veien.

Vi kan miste både glede og barnlighet...

en alv kan dø,

fordi vi mister troen på en magisk verden,

men vi trenger ikke å forbli der.

Vi kan alltid male vår verden i nye farger,

og begynne å tro på nytt.

Selv om vi lever i mørket,

så finnes det alltid et lysglimt...

bare vi ser nøye etter.

Ingen trenger å slutte og leve,

før vi dør.





Tid


 

Jeg liker ikke tid,

for tid gjør at vi mister frihet.

Det er alltid noe vi skal

på ulike tidspunkt.

Derfor blir vi også fanget av tiden.


For meg er tiden ustabil,

og derfor har jeg vanskelig

for å forholde meg til den.
Når vi kjeder oss,

eller har det dårlig,

går tiden like sakte

som den går fort

om vi har det fint eller travelt.

Det skulle da ha vært motsatt,

 for når vi trenger mer tid,

får vi mindre.


Noen mennesker syntes 2timer

er veldig lenge,

og lever som det er slikt.

De tror de har verdens tid

på det de skal gjøre.


Andre tenker at 2 timer

er da ingenting.

Her må jeg raske meg

for å rekke alt det jeg skal.

Det er de som rekker

å gjøre det de skal også.

Det er de som mister minst tid.


For meg er dette vanskelig.

Hvordan kan jeg planlegge noe

som ikke er det samme hele tiden?

Når jeg har mye å gjøre

før et gitt tidspunkt,

tenker jeg at jeg har god tid.

Setter kanskje ned tempoet.

Det er jo flere timer til.

Plutselig er tiden over.

Hvor har tiden blitt av?

Det er som det er svarte hull

av tid som har forsvunnet.

Det kan være alt fra 10 minutter

til flere timer.
Jeg kommer alltid for sent,

og bruker av andres tid.

Tid andre kunne ha brukt

til andre ting enn å vente på meg.

Jeg gjør ikke dette

fordi jeg er egoistisk,

men fordi jeg har så vanskelig for

å forholde meg til tid

og beregne hvor mye tid er

til ulike tider.











top



Velkommen til Tirils verden

Create a Free Website