Tiril`s verden
Veien blir til mens du lever...

Tiril`s verden
Tiril
Prinser og prinsesser
Kjærlighet
Kjærlighets installering
Alver
Engler
Lysopplevelser
Hekser
sannheter
Frihet
Livets skole
Steiner i grunnmuren vår
De nære ting
Verdier
Astrologi
Dagens horoskop
Poesien`s verden
Fremmede fugler
Gjøkungen,Spurven, Papegøyen
I am only me
Poetiske ord fra dere
Kloke ord
Drømmen om å reise
My Blog
Gjestebok
Gaver
Web-ringer
Bannere og linker
WebsAlbum














Deres magiske ord...







Rose

Til dei etterlatte

Veien til mitt indre

Hjertets fred

Kjærtegn

Bli hos meg

Barndom

Det er natt...

Et minne

Et dikt til Tirils verden...

Raus

Det er nå

Månelyst

Når verden lukker seg

Vesle engel

Det er den draumen me ber på











Rose


Vi er alle som en vakker rose.

som står i knopp

og åpner sine kronblad.

Et for et

til den står i full blomst.

Den kjærligheten

vi ser og føler,

når vi ser en vakker rose.

Det er kjærligheten til det vakre i oss selv.

Når vi ser hvem vi er,

der vi står å lyser og stråler

 i vår prakt.

 

Tove i Sarpsborg





Til dei etterlatte


 Til dei etterlatte
 
Ord vert fattige når tragedien rammar,
i løpet av sekunder som ved slaget av ein hammar.
Ein kan ikkje forstå det brutale som har skjedd,
dei var jo nettopp her?-dei har grått,dei har ledd.
No er det stille,å,så tomt etter dei,
kven kan gje oss trøyst vidare på vår vei?
 
 
På kjærleikens vinger vert dei bårne av stad,
mor,far og eit lite barn.
Den vesle familien er nok komen heim til sitt paradis,
der englane ynskjer velkommen og lovsyng Guds pris.
Trøysta må då vere for alle som vil,
at har du kjærleik i hjartet
er det alt som skal til.
 
 
Men tapet er smertefullt og stort.
Og for alle som dei elska,
skulle av heile sitt hjarte hatt dette ugjort.
Ingen kjenner dagen eller timen for slutten av våre liv,
difor må vi elske som om vi er skjøre siv.
Nokre vert revne bort så alt for fort,
ord vi ikkje sa,ting som ikkje blei gjort.
Men det spelar inga rolle kva som blei gjort eller ei,
ikkje i dette livet finn vi meining meir.
 
 
Hugs då på kjære etterlatte,
sjølv om det er sårt og ikkje til å fatte.
Tillat dykk å kjenne den botnlause sorga,
men også gleda over å ha kjendt desse born
som gav dykk glede,bekymring og no,sorg.
Gleda og sorga går hand i hand,
utan det eine kan vi ikkje føle det andre.
Kjenn kor det svulmar i hjartet av kjærleik,
den kjærleiken bringer
bringer dei fram til Guds herlege sted,
der møter dei kjendte og kjære i fred.
 
"filosofie"07.04.09





Veien til mitt indre



                              Jeg vil så gjerne dukke ned i dypet av meg selv.
                              Selvet mitt roper på meg.
                              Halvveis ned i følelsens verden
                              og alt det rommer kommer angsten
                              og redelen for hva jeg vil finne.
 
                              Vil jeg tåle det jeg finner,
                              vil jeg våge å se fortiden i øynene?
 
                              Det finnes ingen begynnelse
                              og ingen slutt i meg selv.
                              Blir det for mye å ta tak i?
 
                              Men  når jeg kjenner riktig godt etter,
                              er der en sterk, lys kraft.
                              Dette lyset og denne kraften,
                              er det bare jeg som kan finne.
 
                              Jeg er ikke avhengig av at andre
                              skal bære den frem i meg,
                              Jeg vil kjenne den selv.
 
                              Jeg ser for meg at jeg er et stort og vakkert eiketre
                              og jeg står støtt i alt som skjer rundt meg.
                              Jeg ser for meg at den lille juvelen
                              som er essensen av meg selv,
                              spiller en vakker tone.
 
                              Denne nydelige tonen,
                              en vibrasjon fra en annen dimensjon,
                              hjelper meg frem i det å elske meg selv
                              og stå støtt i alle situasjoner.
 
                              Og lyset rundt meg,
                              beskytter meg.
                              Jeg dukker nå ned i dypet av meg selv,
                              ved hjelp av stillheten,
                              vel vitende at jeg vil finne noe
                              som vil vekke uro og forskrekkelse
                             
                              Men det er bare en følelse,
                              en følelse jeg tar alvorlig 
                              og som jeg tør å stå i.
 
                              Jeg er ikke redd lenger.
                              Jeg kjenner kraften
                              og jeg elsker meg selv.
 
                                        
 
 
                                  Unn Heidi, skorpion






Slik sjeler daler til jorden hvor ingen er like

Lengter min sjel hjem til det Angeliske Riket.

Freden og fargene lyser av visdom

En ny dimensjon, en opplyst ny livsform.

 

La ditt vakre lys, det som er Deg

Aldri blåse ut men stråle opp din vei.

Gjennom hat og tornekratt strever vi oss frem

Gjennom jordens labyrint som vi kaller våre hjem

 

Ellen Stahr Tønder

 

 

 

 

Vingene styrkes, min væren kan fly

Tiden er endeløs hvor min sjel søker ly.

I det uendelige, her er mitt hjem

som jeg har lengtet for å komme frem.

Jeg erindrer min indre visdom,

husker hva alt betyr.

Mine øyne er åpne

Jeg er våknet på ny !

 

Ellen Stahr Tønder

 

 

 

 

 

 

Tusen små stjerner som svever til jord

De likner det luftige englekor

Som bringer barn Jesus ned til hans mor

fra stjernene der han er hjemme.

 

Ellen Stahr Tønder





Hjertets fred


Hjertets fred.
Klokken ligger i min hånd
jeg har gitt slipp på alle bånd

Tiden flyger fortsatt høyere enn meg
men jeg søker ikke lenger å nå den

Skyene ligger forran solens evighet
jeg vet at den vil komme tilbake imorgen

Regnet faller mot mitt ansikt
Jeg vill ikke flykte mere

Tiden, solen, reinet er alle deler av livet som jeg trenger.


Øyner søker mine
Mennesker strekker sine hender ut mot min
jeg skyver dem ikke bort lenger men tar imot deres ønsker
uten å ta ifra dem deres sorg

Tiden hviler i mitt fang.
Menneskene vet jeg har solen i mitt ansikt reinet i mitt hår.
Tiden sovner i mine armer og alt er i stillhetens øye så vakkert
Så rent. Det er dette jeg vil kalle hjertets fred

Sara Tyre










Kjærtegn






Bli hos meg











Barndom






Det er natt...







Photobucket - Video and Image Hosting





Et minne






Et dikt til Tirils verden...






Raus






Det er nå











Månelyst






Når verden lukker seg


Når verden lukker seg

rundt deg,

og alt kjennes tungt,

da er det godt

å ha en venn

som strekker sin hånd

inn til deg

og trekker deg

ut i lyset

og inn i sin favn,

trøster deg

og tørker dine tårer.

gir deg nytt håp

og ny livsglede.

 

En venn er godt å ha

men vennen må være

av det ekte,

ikke en falsk venn

som utnytter

dine tårer

og dine følelser

men gir deg

en varm og god følelse

i ditt hjerte.



skrevet av anette..






Photobucket - Video and Image Hosting





Vesle engel


Å vesle engel
vil du komme
å spre din glede
til julen er omme
 
Å vesle engel
vil du lyse,
for alle de fattige
så de slipper å fryse
 
Å vesle engel
vil du bli
hos alle de syke
på vinterstid
 
Stina






Photobucket - Video and Image Hosting





Det er den draumen me ber på


Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

 

        Olav H. Hauge



Velkommen til Tirils verden

Create a Free Website