Tiril`s verden
Veien blir til mens du lever...

Tiril`s verden
Tiril
Prinser og prinsesser
Kjærlighet
Kjærlighets installering
Alver
Engler
Lysopplevelser
Hekser
sannheter
Frihet
Livets skole
Steiner i grunnmuren vår
De nære ting
Verdier
Astrologi
Dagens horoskop
Poesien`s verden
Fremmede fugler
Gjøkungen,Spurven, Papegøyen
I am only me
Poetiske ord fra dere
Kloke ord
Drømmen om å reise
My Blog
Gjestebok
Gaver
Web-ringer
Bannere og linker
WebsAlbum




















Livets skole

Frykt

Den store kjærlighet







Livets skole


Livets skole

 

Kunnskap er

så mye mer

enn boklig lærdom.

Livets skole

kan være

den tøffeste

utdannelsen du kan få.

 

Der er det heller

lite teoretisk lærdom,

men du kan velge det

som valgfag

om du vil.

 

Det meste av undervisningen

er praktisk undervisning.

Hovedfaget heter:

”Hvordan leve et liv”

Her har du

flere områder

du kan spesialisere

deg i.

 

De enkleste områdene,

er de du lærer

minst av.

Det samme er det med

de områdene

som er morsomme.

 

Jo, mer dramatisk,

destruktivt,

tragisk

og komplisert

et område er,

desto mer lærerikt

er det.

 

Det er her

du virkelig kan oppnå

beste karakter

i livsvisdom og innsikt.

 

Men finner du et felt

som du ikke består,

så kan du få

en livslang straff

i form av

fordømmelse

eller baksnakking.

 

Det spiller ofte ingen rolle

om du finner andre

områder i livets skole,

som du har lyst til

å gå inn i,

eller spesialiserer

deg på…

fordømmelsens merke

er klistret på deg

for evig og alltid…

 

 

Selv om du selv

kan føle

at feilen ikke

var så grusom,

 at du selv

forstår grunnen

til at du tok feil,

så kan du også selv

bli overbevist om

at dette

er noe fatalt.

 

Du får heller ingen

diplomer

å pryde veggen med

eller eksamenspapirer,

som viser

at du har bestått

på livets skole.

 

For denne utdannelsen

er livslang.

Noen lærer mye,

og lever et liv

på godt og ondt.

 

Andre lite,

og går gjennom livet

på rosa skyer.

 

Andre igjen

klarer den ikke,

fordi livet

er for tøft.

 

Når livet er over,

er du ferdig utdannet,

 hvor mye du lærte

er det bare du

som vet…






Photo Sharing and Video Hosting at Photobucket





Frykt


Hva er frykt?

Hvorfor tillater vi oss selv

å la den ta kontroll over livet vårt?

Frykten hindrer jo oss selv i å få et lykkelig liv.

 

Hva frykter vi?

 

Frykt kan være redsel for ikke å være bra nok.

Men er vi ikke alle bra nok som det vi er?

 

Det kan være frykt for ikke å bli sett

For ikke å bety noe

... for noen.

Men alle er betydningsfulle.

Vi må bare tro på det selv.

 

Frykt kan være redsel for å miste kontrollen.

Men er ikke det å slippe kontroll,

Det samme som å være fri og levende?

 

Frykt kan være redsel for å mislykkes,

Men alle tar feil noen ganger

... i løpet av et liv..

Det finnes ingen perfekte mennesker

...uten feil.

Det er av feilene våre vi lærer.

De som gjør at vi kan gjøre ting bedre

... neste gang.

 

Er det ikke?

 

Frykt kan også være redsel for å ikke strekke til,

Men ingen er i stand til å klare alt.

Alle kan gjøre det beste de kan,

og mer enn det kan ingen forvente

hverken av oss selv

... eller av andre.

 

Frykt kan være redsel for ikke å bli elsket.

Redsel for ikke å være bra nok

...som den vi er.

Vi er så redde for å bli såret,

at vi beskytter oss mot alle følelser

… tror vi.

 

Men denne beskyttelsen mot sårbarhet,

Er egentlig en selvvalgt straff

Mot å føle.

 

Fryktens mur rundt oss,

Slipper ikke andre inn,

Men den gjør også slik

at vi ikke selv slipper ut

… til andre.

 

Til slutt er vi helt alene

Med frykten vår,

Og frykten for frykten

Blir den eneste følelsen vi kjenner.

 

Klarer vi bare å se at frykten i oss

Ikke beskytter oss

Men hindrer oss i å være oss selv.

 

Uten fryktens mur,

vil vi kunne gi kjærlighet til andre

Og få kjærlighet tilbake.

 

Livet vil ikke lenger være i frykt,

Men i fred og kjærlighet.

 






Photobucket - Video and Image Hosting





Den store kjærlighet


Dere traff hverandre for mange år siden,
og du falt for henne etter første møte.
Du var ung, usikker og redd.
Hun hjalp deg,
og ga deg det du ville ha.
Borte var den sjenerte gutten.
Du følte deg tøff sammen med henne.
Endelig kunne du gjøre alt det du hadde drømt om å være.
Ikke rart det var kjærlighet ved første blikk.
 
Du så henne ikke så mye den første tiden,
men du visste at hun fantes,
og du visste at hun alltid ville hjelpe deg
når du behøvde støtte.

Etter som tiden gikk,
elsket du henne høyere og høyere,
og du forsto at et liv uten,
ble mer og mer utenkelig.

Hun var alltid med deg på alle turer…
på alle sammenkomster.
I alle minnene dine var hun med.
Dere to var ett.
Du følte deg halv uten henne.

Det var ofte bare dere to.
Da lyttet dere til musikk,
var sentimentale,
gråt litt
og løste all verdens problemer.
Du elsket disse stundene hvor det føltes som om
det bare var dere to i hele verden.

Hun aksepterte at du hadde kvinner i ditt liv,
men kvinnene hadde ikke like lett
for å akseptere henne bestandig.
Naturlig nok,
for du tilbringet mer tid med henne,
enn med dem.

Hun fikk være med når du skulle virkeliggjøre drømmene dine.
Selv om hun tok helt av,
og ødela alt,
så tilga du henne gang på gang.

Men til slutt var det nok.
Du ville reise på eventyr alene.
Turen ble ikke som du hadde trodd.
Du følte seg ensom,
og det var vanskeligere å bli kjent alene.
Du følte deg utrygg og redd.
Derfor ble gleden ekstra stor
når dere ble gjenforent.

Du nøt og kjenne varmen fra henne igjen,
og hvordan du forandret deg.
Gleden var så stor at du ofte gråt,
fordi du ikke fikk nok av henne…
og du gråt fordi hun ikke kunne la deg i fred.

Til slutt følte du at du ikke klarte noe
uten å ha henne med.
Du likte ikke å være avhengig av noen.
Du fortalte henne at dere måtte gå fra hverandre,
at du trengte å vite at du klarte deg alene.
Dette var ingen sunn kjærlighet.
Den var ødeleggende for deg.
Hun var din beste venn,
men også din verste fiende.

Hun gråt.
Klamret seg til deg.
Tryglet og ba.
Hun trengte å ha noen
som behøvde henne.
Noen som elsket henne som du gjorde.

Det gikk fint en stund,
selv om du savnet henne hele tiden.
Hun var den første du tenkte på
når du våknet,
og den siste du tenkte på
før du sovnet.
Men du prøvde å tenke på de dårlige dagene
dere hadde hatt sammen,
for selv om du elsket henne,
følte du også at hun på mange måter hadde ødelagt livet ditt.

Det var mange som ikke ville ha noe med deg å gjøre
på grunn av henne.
Familien din likte henne heller ikke,
men de aksepterte henne
for din skyld.

Heldigvis, så var det noen av kameratene dine
som elsket henne.
De prøvde å overtale deg til å ta henne tilbake.
Det virket som de likte deg bedre
når du var sammen med henne.
De var overtalende,
og du lot deg overtale.

Det var jo hun du elsket mest av alt,
og dere hadde jo hatt mye fint sammen.
Du måtte bare sette litt mer grenser, tenkte du,
så hun ikke fikk overtaket igjen.

Dere hadde jo delt så mange år,
og opplevd så mye sammen.
Var ikke bare å glemme det…
 
Alkoholica, er jo din store kjærlighet.






Hvis du vil lese mer om dette,

så ta gjerne en tur innom min andre hjemmeside:

http://freewebs.com/alkobruk











La din sjel lede deg
På en spennende
og tilfredsstillende vei
og vit at fordi du er
en bestemt og talentfull person,
vil enhver drøm du drømmer
kunne bli virkelighet...

~Susan Polis Schutz







top








Velkommen til Tirils verden

Create a Free Website